Du mangler ikke disiplin. Du mangler trygghet.

Jeg husker en kveld jeg kom hjem fra jobb, la meg på sofaen og bare… ble liggende.

Ikke vanlig sliten.
Men den typen sliten som er større enn søvn.
Hvor selv gode valg kjennes tunge.

Long covid gjorde meg slik.
Jeg jobbet fortsatt. Hadde til og med lederansvar.
Men livet rundt jobben… det forsvant.

Ingen kreativ energi til å dele sunne søtsaker på Instagram, lage videoer på Facebook eller jobbe med kurs.
Bare jobbe – hvile – jobbe – hvile.

Og midt i denne flaten oppdaget jeg noe jeg skulle ønske jeg visste lenge før jeg ble syk.

Det Gabor Maté sier så sterkt, traff meg plutselig fysisk:
Kroppen din sender ikke symptomer for å irritere deg.
Den sender signaler.
Den prøver å fortelle deg noe.

Ikke «du er svak».
Ikke «du er lat».
Ikke «du må skjerpe deg».

Men:
«Jeg er overveldet. Jeg er stresset. Jeg trenger trygghet.»

Når kroppen går i alarm, blir alt skrudd opp.
Tretthet kjennes større. Smertene tettere. Tankene tyngre.
Ikke fordi noe er galt med deg – men fordi hjernen din tror den må passe ekstra godt på.

Og dette var mitt store gjennombrudd:
Når trettheten er større enn deg, handler det ikke om at du «ikke klarer livet».
Det er kroppen din som prøver å beskytte deg – for mye.

Derfor er ikke løsningen mer viljestyrke.
Ikke mer perfeksjon.
Ikke strengere regler.

Løsningen er trygghet.
Løsningen er godfølelse.
Løsningen er små, korte øyeblikk som sier til kroppen:
«Det er ok. Vi er trygge nå.»

Jeg brukte måneder på å lete, feile, teste igjen – og til slutt finne små verktøy som faktisk roet kroppen nok til at energien begynte å komme tilbake.
Mikrovalg. Små snuoperasjoner på tunge dager.
Og sakte begynte kroppen å svare.

Derfor skriver jeg disse tekstene.

For deg som er høytfungerende på lavt batteri.
For deg som kjenner at du burde «klare mer».

Det er ikke du som feiler.
Det er systemet. Kroppen. Stresset.

Og dette kan endres.
Ikke med store planer –
men med små, varme signaler om at det er trygt nok akkurat nå.

– Christine