Ett spørsmål som gjør alt litt lettere

Det rareste med å bli frisk …

er at kroppen min noen ganger glemmer det.

Og hvis du er hun som folk beskriver som «sterk»,
men våkner med en kropp som trekker i håndbrekket,
da er dette til deg.

Forrige uke stod jeg på kjøkkenet med kaffekoppen,
og det var som om jeg ikke fikk puste helt fritt.

«Ah, der er du igjen», tenkte jeg.
Bremsen.
Den gamle refleksen som fortsatt tror verden brenner
når det bare er mandag.

Her er det viktige:

Systemet ditt har bare vært på vakt altfor lenge.
Det passer på deg – men er litt for ivrig.
Som en røykvarsler som piper
fordi du skjærer brød litt fort.

Og hvis du ikke stopper det tidlig,
tar det styringen.

Nano-stress blir dagsmodus.
Dagen går i minus før du er i gang.

Trikset som gjør alt 1 prosent lettere

Det som faktisk fungerer?
Å bryte mønsteret.

Legg hånden på brystet.
Pust inn som om du mener det.
Pust ut litt saktere enn kroppen forventer.

Spør:
Hva ville gitt meg 1 prosent godfølelse akkurat nå?

Bare én prosent.
Det er alt et nervesystem i alert tåler.

Hos meg er det aldri de store tingene.
Det er de små:

– slippe kjeven (tennene mine skjærer om natten)
– lage en kopp gullmelk og late som jeg bor i et roligere nervesystem
– stirre ut av vinduet som om utsikten skylder meg et svar
– senke skuldrene og oppdage at de stod parkert oppunder ørene

Bittesmå ting.
Men de funker.

De avbryter.
Før hodet rekker å spinne.
Før kroppen starter falsk-alarm-sirkuset.

Her er tingen:

Du nullstiller ikke et overtent nervesystem med disiplin.
Du gjør det med kontakt.
Kontakt med kroppen og øyeblikket.

Så du får sagt:
«Det er trygt. Du kan roe.»

Og alt starter med én prosent.

Ikke store planer du aldri får fulgt.
Bare en mikrojustering du faktisk gjennomfører.

– Christine